INGE CHRISTOFERSEN – REFLEKSJONER (1970).
På 60-tallet lagde han tre singler med popgruppa Souls, i 1970 ga han ut en kritikerrost solo-lp, i 1979 skrev han ei Grand Prix-låt og i 1984 kom det et ambisiøst album innspilt på hjemstedet Krokstadelva. Inge Christofersen ble født 27. april 1947 og vokste opp på Krokstadjordet i Krokstadelva. Han lærte seg i ung alder å spille piano, og seinhøsten 1965 dannet han popgruppa Souls sammen med medelever på Hokksund Gymnas. De besto fra 1966 av vestfossingen Stein Andersen (trommer) og mjøndølingen Ingar Pedersen (gitar) og Krokstadelva-brødrene Tor Horgen Ellingsen (bass) og Bjørn Horgen Ellingsen (orgel). Inge var vokalist, spilte litt gitar og orgel, og skrev fem av de seks låtene Souls spilte inn, fordelt på tre singler. De kom på 2. plass i NM i rock i 1966 og ble belønnet med platekontrakt av Manu.
Debutsinglen «Mother» entret VGs «De beste norske»-liste 13. juli 1966 og ble værende der i 18 uker. Det var 4. mest i 1966. Singlen nådde 2. plass 14. september, da bare The Vanguards’ «Mot ukjent sted» lå foran. Singlen var årets 11. mest populære norske, og Souls var årets 8. mest populære norske artist. Den skal ha blitt solgt i 15 000 eksemplarer, og ble også utgitt i Argentina, Sverige og Vest-Tyskland. Inge skrev «Mother» etter at hans mor døde av kreft da han var 16 år. B-sida var «I feel better now». I 1967 kom oppfølgeren «The Day is over»/«Monday-Friday» på Manu. Den vakre balladen «The Day Is Over» ble innspilt med norsk tekst («Dagen er over») på Inges soloalbum. «Monday-Friday» var ei coverlåt som Inge hadde hørt på The Animals’ 1966-album «Animalisms», da under tittelen “You’re On My Mind”. Arne Bendiksens selskap Triola utga i 1968 den 3. og siste singlen, «Money»/«An Oldfashioned Grandmother», som er avansert og sofistikert popmusikk av høy kvalitet. Våren 1969 ble Souls oppløst.
Inge flyttet til Hamar etter gymnaset for å gå på lærerskolen, men etter eksamen i 1969 hadde han lite lyst til å jobbe som lærer. Han sendte sin særoppgave fra lærerskolen til Arne Bendiksen og tilbød seg å jobbe der som produsent i hans studio. Mens studioet ikke var i bruk, spilte Inge inn en rekke av sine låter gratis. Han trakterte alle instrumenter unntatt trommer (som ble spilt av Stein Andersen) på solosinglen «Ingen diskresjon»/«Liv og død» (Triola, 1969). Og på solo-lp-en «Refleksjoner» (Triola, 1970) var han produsent og arrangør, og spilte piano, orgel, spinett, vibrafon, gitar, bass, fløyte og litt trommer. Andre musikere var Stein Andersen, lydtekniker Nils B. Kvam (gitar) og Philip Kruse blåserinstrumenter. Han designet også coveret. Flere av tekstene var politiske, og to av sangene var så kontroversielle at NRK nedla forbud mot å spille dem: «Du lot alle sammen få se», som ironiserte over Julie Eges nakenhet, og «Hurra for Mao», som Harald Are Lund nektet å spille fordi den kritiserte AKP (m-l). Inge mottok et solidaritetsbrev som var skrevet 5. juledag 1970 på et musikerparty i Tromsø, undertegnet av blant annet Friedel Brandt og Sverre Kjelsberg fra The Pussycats.
Refleksjoner
1 Koral

2 Refleksjoner
Lille Grisegutt 

3 Lille Grisegutt

4 Grisepreludium

5 Lille Grisegutt Forts

6 En Dag I Viietnam

7 Du Spør Om Jeg Vil Ha Deg
Jeg Ber En Bønn 
8 Jeg Ber En Bønn
9 Koral
Du Lot Alle Sammen Få Se 
10 Interlude 

11 Hurra For Mao
My Lai 

12 Du Lot Det Skje

13 Vi Er Sinnsyke Alle

14 Hvor Er Du Gud
Dagen Er Over 

15 Sonate

16 Dagen Er Over

17 Drømmeverdenen